Just paint, 2006

Leaves, 130x125

Menneske i sentrum

Jeg kjenner Annes malerier fra tiden vi gikk på Institutt for Farge på Statens håndverks og kunstindustrihøyskole (SHKS).
De fremstilte og omfavnet barn i mørke rom, malt med ekspressive brede penselstrøk og mørke farger. Jeg ble så opptatt av stemningen i disse bildene at jeg lot min rollefigur Ane male akkurat slike malerier i min roman ”Sanatorium” fra 2003.

”Ane sover i sengen ved siden av, med klær og sko slengt rundt omkring. Anes lange blonde håret stikker frem under lakenet, foten henger utenfor sengen , den er størrelse trettifem, utrolig liten og nett. Hun har store pupper og frodig kropp. Menn ropte etter henne allerede på flyplassen. Hun sier de pleier å plystre. Ane maler abstrakte bilder med brede penselstrøk, stort sett barn i mørke rom. Jeg tror de kommer fra hennes egen barndom."

Fargene rant og sklidde og var påført som smør eller med ømme penselstrøk, variasjonen var der, kontraster i det mørke.
Sorgen og minnene, som i svart hvitt fotografier, ble til landskap med poetiske blå, grønne og gråtoner, med og uten menneskeskikkelser. De uten mennesker var som mørke rom i vårt indre. De med mennesker som landskap der mennesket speiler seg i det ytre kaoset og skjermer seg, kryper sammen, bare for å ende opp i sitt eget skumle mørke. Men det finnes også trøst og en hel verden med nyanser av farger å bade i, det er moro med strekene hit og dit som bøyer seg og lager krøller og flekker. Mørket og lyset som tvinger fargene nærmere blir til energiske virvler, livskraft og glede.
Jeg opplever at Anne har vært i det mørke, opplevd det og smakt det, og møtt denne vinden som har ført henne videre til virvler av farger og former, som lager dette indre landskapet med mørket som klangbunn, men som ikke mangler glede, dynamikk og følelse av frihet.
Akkurat som det kreves mot til å gå inn i de mørke avkrokene, kreves det mot og frihet til å la tilfeldighetene føre pensel og farger til landskap du ikke visste fantes inni deg.

Päivi Laakso ©